Bakgrunnen var en rapport Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, hadde gitt ut om samfunnets sårbarhet og beredskap ved naturutløste katastrofer. Her ble det blant annet referert til at Norges geologiske undersøkelse (NGU) mener at en ny tsumani vil ramme Norge dette århundret

Bakteppet er skremmende: Sist en flodbølge rammet  Norge, var i 1936. Da løsnet  en berghammer og slo ned i Lodalsvannet i Loen i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Bølgen nådde opp i 74 meters høyde og rev med seg løst og fast. Til sammen 74 mennesker mistet livet.Aktuell er filmen «Bølgen» som skildrer en fremtidig raskatastrofe i Geiranger, og de redselsfulle følgene av den.

Rapport

Til grunn for DSB`s rapport lå blant annet NGU`s rapport om fjellskred i Troms. I  fjellskredrapporten er Kvæfjord-fjellene Skjelltinden og Reinfjellet viet fire sider av totalt 37.

I Skjelltinden, som er 923 m o.h. og ligger på østsiden av Gullesfjorden, ble det registrert deformasjoner og sprekker i et stort område. Flere store nord-sør-gående depresjoner var observert. I  Reinfjellet, som er 907 m o.h. og ligger innerst i Austerfjorden, var det to større partier som viser spor etter bevegelse. I et av disse områdene var det en nord-sør-gående sprekk som var ca en meter bred og flere meter i dybden, står det i rapporten. Det ble satt ut GPS-punkter i de to Kvæfjord-fjellene allerede i 2005 for å undersøke eventuell bevegelse i fjellmassene. Da punktene på Reinfjellet og Skjellfjellet ble ommålt i 2007 0g 2008, ble det ikke påvist noen signifikant bevegelse i noen av disse punktene, konkluderer NGU.

Kvæfjordmannen Leif Skoglund observerte sprekken  på Reinfjellet i 2009 da han laget videoen om Kvæfjord. Han anslo den for å være nærmere to meter bred og ganske lang. Dybden var vanskelig å anslå.-Det ble meg fortalt at det ikke var bevegelse i sprekken, sier han.

Observeres

Det er nå gått ti år siden GPS-punktene ble satt ut, og spørsmålet er om man er nærmere et fjellras som kan forårsake en dødelig tsumani i Kvæfjorden?

Det viser seg at fjellpartiene er under  observasjon fra NGU sin side. NGU har nå i sommer vært på befaring med helikopter, der fjellpartiene ble kartlagt mer i detalj, opplyser Martina Bøhme i NGU. Man skal nå analysere dataene som ble tatt i felt og utføre en fare- og risikovurdering for begge lokalitetene. Konklusjonene vil bestemme hva slags oppfølging dette bør få. Når dette skjer, er imidlertid ikke bestemt. Kvæfjord-fjellene står ikke først på prioriteringslista, innrømmer hun.

Uavhengig av dette vil det bli innmåling av alle eksisterende GPS-punkter neste gang NGU er i området.

Det hersker altså foreløpig usikkerhet  om de registrerte sprekkene på Reinfjellet og Skjelltinden er forvarsel om ras.