– Etter 17 år kan det være greit å avrunde, sier 62-åringen.

Trondenes kirke var fullsatt av kirkegjengere som ønsket å være med på avskjedsgudstjenesten. I sin tale snakket Kjelling ikke om seg selv. Mimringen kom senere da det var samling i Stiftsgården.

Det ideelle antallet

Ove Kjelling fra Steigen ble ordinert til prest i Den norske kirke i 1980. Det skjedde i Kjerringøy kirke. Sin første prestetjeneste hadde han på Andenes.

– Deretter ble det noen år i Saltstraumen og noe år som rådgiver for bispedømmerådet i Bodø før jeg kom til Trondenes prosti i 1998, forteller han.

Etter å ha blitt utnevnt av Kongen i statsråd kom han til prostestillingen, som han startet i 1. pinsedag i 1998.

I prostiet er det 12 prester - det ideelle antall - som han kaller det, uten han dermed skal beskyldes for å sammenligne seg med Jesus og hans 12 disipler.

Seniorprest

Prostetjenesten har forandret seg i løpet av de 17 årene han har stått i stillingen.

– Da jeg ble utnevnt var jeg også sogneprest i Trondenes sogn. Det gjorde at jeg fikk nært fokus på sognet. I dag er prostestillingen mer en lederstilling. Jeg har likevel følt meg nær prestetjenesten i og med at jeg har hatt gudstjenester og møter med folk i glede og sorg. Og det blir fortsatt veldig viktig for meg når jeg nå ikke lenger er prost.

Kjelling søkte, og fikk avskjed i nåde.

– Fra i dag er jeg ikke lenger embetsmann. Det vil jeg leve godt med, sier han.

Det er ikke snakk om å pensjonere seg. Kjelling starter i ei spesialopprettet stilling som seniorprest fra sin nye base i Sørreisa. Derfra skal han blant annet gjenoppta rådgiveroppgavene, men da for biskop og bispedømmeråd i Nord-Hålogaland.

– Jeg skal også ha prestetjeneste i Senja prosti og Indre Troms prosti i tillegg til noe arbeidsveiledning, sier han.

Minner

Mange år i lederstillingen har brakt mange gode minner. Det første han trekker fram er et stort jubileum.

– Det er mange høydepunkter. Ett av dem er feiringen av 1000-årsjubileet for kristendommer i området. Den første kristne dåpen skjedde i år 999.

Mange prester og tre biskoper var i 1999 til samlet til jubileum i den samme kirka han takket av i – Trondenes kirke.

– Vigslingen av Kanebogen kirke og ulike jubileer er også blant mange høydepunkter, forteller han.

Det siste jubileet var tidligere på dagen i går, da han var til stede ved 100-årsmarkeringen for Grøtavær kirke.

– Det har også vært en glede å være med på festspillgudstjenestene, sier han.

– Men det aller viktigste har vært og er møtet med folk, både kirkegjengere og kirkemedarbeidere, legger han til.

Det finnes ikke høydepunkter uten at det følger noen mindre glade hendelser.

– Av triste ting er brannulykken på Bergseng bo- og servicesenter i 2001, da tre personer omkom. Så er det flere trafikkulykker med omkomne. Det gjør noe med en å ivareta etterlatte. Prester blir aldri så profesjonelle at triste ting ikke berører.

Nær barnebarna

Når han nå ikke lenger er leder, får han kanskje noe mer fritid. Da er friluftsliv noe av det han ser fram til å bruke tiden på.

– Jeg har en båt jeg ikke har fått brukt i sommer. Det blir det mer av. Det blir også mer friluftsliv, litt snekring og ikke minst, mer kontakt med våre tre barnebarn. Med base i Sørreisa kommer jeg nærmere dem, sier han.

– Selv om det til tider har vært mye å gjøre, har jeg ikke behøvd å jobbe meg i hjel. Jeg har blitt veldig godt ivaretatt av biskopene, Ola Steinholt, Per Oskar Kjølås og Olav Øygard.

Når vi ber ham om å fortelle hvilken biskop han har hatt best forhold til, er han diplomatisk.

– Jeg vil huske Steinholt for sin varme, Kjølås for sin humor og Øygard for sin lyttende holdning.

Muligheter

Ove Kjelling går over i en mer anonym rolle. Fra den vil han følge spent med på hvordan Den norske kirke utvikler seg.

– Det har jo skjedd en markert endring. Nå har vi ikke en statskirke. Kirka skal stå på egne ben, men den nye ordningen gir kirka nye muligheter. Troen finnes fortsatt. Mange er mer opptatt av kirka enn de tenker de er.

– I løpet av de siste 17 årene har vi bygd opp et trosopplæringsprogram for barn og unge. Der ligger den største muligheten og håpet, sier han. – Kirka skal også være for den nye generasjonen. Det blir spennende å se hvordan den utvikler seg, avslutter eksprosten i Trondenes prosti.