Ellers var det aller meste på plass i kulturhusets storsal lørdag kveld. Skjønt manglet; Halvdan Sivertsen lurte bokstavelig talt bak i kulissene, men som veggpryd. Som seg hør og bør. Dette var damenes aften. Mine Damers aften.
Det er risikosport å rote med låtmaterialet til en avholdt musiker som av mange er holdt for å være blant landets beste tekstforfattere. Mindre blir ikke fallhøyden når det skal fremføres fra scenen foran en fullsatt storsal. Javel er «Mine Damer» preget av stundens alvor, og det skulle blott bare mangle. Dette merkes imidlertid i ytterst beskjeden grad.
Knappe fem år etter sin debutkonsert i Trondenes kirke, har vi å gjøre med et kor som har jekket opp såvel selvtillit som prestasjoner mange hakk. Lørdagens konsert framstår som et klart bevis på akkurat det. Med gode sangprestasjoner i kombinasjon med god regi, gjennomført scenografi, humor og lekenhet, fortjente «Mine Damer» hvert eneste klapp de fikk fra et publikum som gikk opp i stående i sluttfasen av den halvannen time lange konserten.
«Lyst hele natta» er gjennomført og komplett, jeg holdt på å si helt ned til den minste detalj. Man skal vokte seg vel for å trekke sammenligninger, men etter min mening er dette det beste vi hittil har sett av «Mine Damer». Jeg er også helt sikker på at Halvdan Sivertsen himself ville vært mektig stolt om han hadde vært til stede i Harstad kulturhus denne lørdagen i oktober.
Les mer om konserten i mandagens utgave av Harstad Tidende.