- Faren min inviterte meg og min søster, som da var 13 år, på en tur til sitt sommerhus. Jeg pleide å reise sammen med han hver eneste gang han inviterte meg. Akkurat denne dagen måtte jeg si nei fordi jeg var på universitetet og måtte lese til en vanskelig eksamen. Faren min bestemte seg derfor for å reise sammen med min søster Julie Tatiana.
Les også: Reisdøgn som forandret livet
Sjokkmeldingen på TV
Turen startet veldig tidlig den lørdagen, og pappa sa at han skulle ringe meg når han kom fram. Jeg var så opptatt med lesning at jeg glemte hele ringeavtalen. Ved 16-tida bestemte jeg meg for å ta en øl sammen med min onkel. Da jeg kom for å hente onkel, spurte han meg om hvordan det gikk med faren min. Jeg ble overrasket, fordi jeg glemte at pappa skulle ringe meg når han kom fram, og jeg hadde også glemt å ringe han.
Da sa onkel at han hadde sett på TV at faren min ble kidnappet for fem timer siden. Jeg hadde vanskelig for å tro at det var sant, men ringte med en gang til moren min. Hun begynte å gråte, og vi bestemte oss for å gå til politistasjonen.
Kunne ikke gjøre noe
Politimannen som tok saken sa til oss at det var flere som hadde blitt kidnappet, deriblant faren min og søsteren min. Vi hadde ikke peiling på hva skulle vi gjøre, og det var en forferdelig situasjon. Han fortalte oss at han var usikker på hvor de var bortført, men var sikker på at geriljaen som tok dem var ledet av Henry Castellanos (Romaña), mannen som akkurat nå er den regjeringen forhandler om fred med. Romaña er kjent som den mest brutale i FARC-geriljaen.
Politimannen sa at de ikke kunne gjøre noe. Vi var veldig bekymret, fordi vi ikke visste om min far og min søster var i live. Politiet sa til oss at vi måtte vente til FARC-geriljaen tok kontakt med oss.
Etter to dager ringer en vennlig person ved navn Monica oss. Hun sa at hun var sammen med søsteren min. Vi ble selvsagt kjempeglade. Hun spurte om adressen vår slik at hun kunne komme med Julie Tatiana. En time etterpå kom Monica med min søster. Vi begynte å gråte, og spurte Julie hva som hadde skjedd, men hun var ikke i stand til å snakke. Monica bekreftet at Henry Castellanos (Romaña) kidnappet flere personer på veien opp mot et sted som heter Villavicencio. Romaña hadde sagt til Monica hun måtte levere tilbake søsteren min.
Starter utpressingen
Cirka en uke etter kidnappingen ringer en mann til oss. Han sa at hvis vi ville ha faren vår tilbake til Bogota, måtte vi betale FARC 800 millioner pesos (ca. 2,2 millioner kroner), noe som er veldig mange penger. Vi hadde ikke det.
Etter to uker fikk pappa lov å ringe til oss. Han fortalte at han hadde det bra og lurte på hvor Julie var. Jeg fortalte at hun var hjemme og hadde det bra. Samtalen tok to minutter.
Etter dette forandret livet mitt seg totalt. Jeg måtte slutte på skolen og hele tiden passe på meg og familien. En gang sa Romaña til faren min: ”Du må betale det som vi forlanger hvis du vil bli en fri mann”. Faren min sa til geriljalederen at han ikke hadde så mye penger, men dersom de satte han fri, kunne han fortsette å jobbe og så sende penger til geriljaen. Romaña sa at det var greit, på én betingelse: ”Du kan få slippe fri, men da skal vi ha sønnen din Javier som gissel”.
Faren min ble så sluppet fri, og vi sendte noen penger til dem, men jeg dro ikke opp i fjellene. Da begynte problemene for alvor. FARC ville kidnappe meg. En dag ringte en onkel som bor i Sverige og sa at vi måtte komme dit. Vi sendte alle papirene for å få politisk asyl, men etter to måneder sa de nei. Situasjonen for oss var veldig vanskelig, og onkelen min foreslo at vi søkte asyl i Norge. Det gjorde vi, og Norge sa JA. I 2001 reiste vi til dette fantastiske landet.
