Det dusin sterke Islandske rap-kollektivet Reykjavikurdætur består verken av de beste rapperne eller de beste vokalistene. Ei heller hadde de beste låtene, eller det mest forståelige språket, men det var et kult første møte i Nordic Hall onsdag.
Rapperne hadde attitude, og hentet åpenbart mye inspirasjon fra islandsk politikk: ”minisamfunnet har blitt rævkjørt av noen få, og vi må si fra”. Ordene er ikke mine, men en av rappernes, uttalt etter konserten. Min kilde er lærer til daglig, og fortalte at ingen i bandet lever av musikk. Hun var sint, og hudflettet pengemakta på new-yorksk. Det språket forstod jeg.
Jeg er ingen til å holde leksjoner om rap, men har ører til å påstå at bandet er innom stort sett alle rap-genre som finnes. Rytmisk fremført tekst på heftige beats er noe jeg digger når det er musikalsk godt gjort. Og med baller. Her var det fremført med baller, men uten det store musikalske overskuddet. To av de tolv fremsto som tydeligere MC´s, og dro opp lysten til å dra til Island og delta i kampen mot Panamafarerne.
Gadd forresten vite hvor mange gratisbilletter som deles ut til sponsorer i Nordic Hall under festivalen, for bakre tredjedel av salen har alle kvelder vært av den betraktende sorten publikummere. Kanskje et par unge klakører burde vært vurdert for å dra opp stemningen. Norges-premiere bør forplikte to-veis. Ingen er tjent med at Harstad-publikummet blir kjent som et vanskelig publikum.