Utstillingen med harstadkunstneren Ingeborg Annie Lindahls kunstverk i Ariblå, Kulturfabrikken på Sortland står til midten av desember.
Nok en gang har hun laget stedsspesifikk kunst; denne gangen med inspirasjon fra menneskeskapte inngripen i naturen med motiv fra grafitt gruva på Jennestad, Sortland og apatitt-brudd i Kirovsk, Russland. Resultatet har hun laget en installasjon av tegning bestående av forgjengelig materiale som kritt og kull.
Snart er utstillingen over - og kunstverket males over. Brutalt, vakkert og tankevekkende. Det er hensikten, sier Lindahl.
– Det føles brutalt å se verket bli destruert, men på samme tid er det viktig for å synliggjøre spørsmål omkring hva som har verdi i vårt samfunn. Spørsmål om varighet og verdi er like aktuelle innenfor vårt syn på kunst og natur. Hvordan måles verdien av kunst og kultur, spør hun.
Denne innfallsvinkelen har bidratt til en kometstart på kunstnerkarrieren. Hun har bare i år være med på 9-10 forskjellige kunstutstillinger, workshops og installasjoner.
Tilbake
Kunstneren flyttet for en tid tilbake fra en veletablert tilværelse i Bergen til Harstad.
– Jeg føler at det er en polarisering av det norske kunstmiljøet, og håper at jeg kan bidra til å motvirke dette ved å arbeide med Harstad som base for å gjøre koblinger mot resten av landet, sa Lindahl i fjor høst til Harstad Tidende; og la til: Man kan virke som kunstner hvor som helst.
Da hun flyttet tilbake til Harstad, var det nemlig til sine kunstvenners og kurators store forskrekkelse.
- De trodde jeg var gal som flyttet tilbake til Harstad, og hadde mange motforestillinger, sier Lindahl.
Hun hadde skaffet seg et navn i kunstmiljøet, og var i ferd med å bygge seg opp internasjonalt fra sin base i Bergen.
Kometkarriere
I 2012 ble masterprosjektet hennes ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen plukket ut som det mest interessante av Vossajazz og deres samarbeidspartnere. Hun ble festivalutstiller og preget både plakat og utstillingslokalene.
Den velkjente og tidvis beryktede kunstkritikeren Tommy Olsson har fulgt Lindahls karriere, og beskriver henne som en genial kunstner med kometkarriere, som har brakt henne land og strand rundt etter at hun presenterte sitt masterprosjekt.
Hun er innkjøpt av Statoil, og høster gode tilbakemeldinger og kritikker på sine verk. Nå har hun flere kunstprosjekter på gang i inn- og utland. Men den siste tiden har det vært egen bolig som har vært hovedprosjektet, hvor hun jobber med å etablere et studio som skal romme kunstnerisk produksjon, utstillings og workshop-aktivitet.
Studio
- Til nå har jeg jobbet mye stedsspesifikt. Det vil si at kunsten har blitt til på stedet hvor den skal stilles ut. Med et studio i Harstad kan jeg lage prototyper her, og kanskje inkludere og inspirere andre unge kunstnere i regionen, sier hun.
For hun har veldig lyst til å gi noe tilbake til byen hun vokste opp i og som førte til at hun ble en ung komet i kunstverdenen.
- Byen er et flott utgangspunkt for å skape kunst. Her har man alt man trenger. Det er vakkert og rolig her, man får konsentrert seg - og det er mange flotte folk i byen, sier hun.
Inspirasjon
Det var derfor hun selv kom tilbake. Og så hørte hun at Sigrid Loe Sparboe hadde flyttet hjem, og drev sin musikk-karriere fra Harstad. Da skjønte hun at det var virkelig mulig. Nå fryder Lindahl seg over å ha blitt kjent med byen på nytt, etter at hun forlot for åtte år siden.
- Jeg trenger et sted hvor jeg får inspirasjon og ro til å jobbe. Om det er i Bergen eller i Harstad spiller ikke så stor rolle. Man må jobbe like hardt uansett for å markere seg. Og da er Harstad et veldig godt utgangspunkt, sier hun, selv om kun er klar over at hun må skaffe seg et nytt nettverk, både i næringslivet og i kulturlivet i nord. Men ambisjonene er internasjonale. Derfor jobber hun nå med prosjekter i Russland, Litauen, Sverige og Indonesia.
Synlig
- Det er viktig å være synlig både nasjonalt og internasjonalt som kunster; at man blir tatt på alvor, sier hun. Nylig var hun to uker i Russland for å arbeide med nye ideer og møte russiske kuratorer og kunstnere.
- Da jeg fikk invitasjonsbrev for å søke visum, ønsket de at fikk et multivisum slik at jeg kan komme tilbake innen et år for å gjøre utstilling. Så det blir spennende, sier Lindahl.
I august hadde hun en separatutstilling i Trafo Kunsthall, Asker. Det er en del av samme serie verk som fortsatt vises ved Kulturfabrikken på Sortland.
- Linsdahls installasjon i Trafo Kunsthalls Prosjektrom ble i tillegg til en slående visuell gjengivelse av Stetind i kritt på vegg et sosialt eksperiment, mener Knut Blomstrøm (52), daglig leder i Trafo Kunsthall. Publikum stod nølende ved inngangen eller langs veggene, før de turde å gå på maleriene som var lagt utover gulvet. Når folk først tok steget og satte spor etter seg, senket de skuldrene og var glade for ikke å bare stå foran et bilde, men også inne i – eller oppå selve kunstverket.
- Styrken i Lindahls monumentale gjengivelse av Norges nasjonalfjell Stetind er krittets og veggbildets forgjengelighet. Dette var ingen utsmykning, men et arbeid man kunne oppleve frem til et fastsatt tidspunkt for terminering av verket – søndag 20 september ble det overmalt for å gi plass til neste utstiller. En interessant metafor for livet selv, og en oppfordring om å leve både her og nå – og å oppleve kunsten mens den er tilgjengelig, sier Blomstrøm.
Selv er Lindahl fornøyd med prosjektet - og tilbakemeldingene.
– Jeg har som målsetning bestandig å gjøre det beste jeg noen gang har gjort. Så jeg håper jo jeg innfrir når jeg stiller ut, sier hun.
Fra og til ingenting
Kunstprosjektene fremover kommer tett som hagl. Fra midt i november er det Hammerfest som gjelder. Kurator Kjell-Erik Ruud har invitert Ingeborg Annie Lindahl, Ingeborg Blom Andersskog og Gro Navle til å stille ut ved Galleri Verk under årets Mørketidsfestival i samarbeid med Hammerfest Kunstforening.
Utstillingen åpnes med det tomme gallerirommet, der kunstnerne deler opp døgnet og vil arbeide sammenhengende frem mot utstillingens slutt.
– Fra ingenting til ingenting tilbakestilles galleriet til sitt utgangspunkt, hvor selve prosessen er kunstverkene, sier Lindahl.
–Tematisk kretser den kunstneriske utforskningen omkring fenomenologi. Fenomen kommer fra det greske ordet fainomain og betyr «jeg viser meg, sier Lindahl, og legger til at all forståelse har utgangspunkt i kroppen, og verden må erfares før den kan reflekteres over.
– Inspirert av tidens naturlige begrensning vil vi lage en serie utstillinger og seminarer som oppstår og forsvinner.
Prosjektet vokser
Etter Hammerfest vil neste prosjekt skje i sammenheng med en utstilling hos Bodø kunstforening i mai/juni til neste år.
– Det vil bli invitert forskere fra andre fagfelt som psykologi, filosofi og biologi til å delta. Hele prosessen vil fortløpende bli dokumentert på prosjektets nettside, og skal senere publiseres i bokform, sier Lindahl.
Deretter vil det gjennomføres utstillinger i Galleri PS i Malmø og Galleria Napa i Rovanjemi i juli/august 2016. Kurator Ruud er i dialog med flere gallerier for en videreføring av prosjektet, og det er planer om utstillinger ved; Basement Voss, København, Berlin, Brazil og Colombia.
Som om ikke det er nok, skal Lindahl til Gøteborg i november å delta i en fellesutstilling kalt ”Close the door or all the darkness will leak out”.
–Det har tatt helt av, sier kunstneren selv, der hun står i Lysgården til Hotel Arcticus og klargjør et lerret til en ny utstilling. For det var dette med studioet hennes, som enda er på tegnestadiet.
Lokaler
–Jeg har fått låne dette lokalet mens jeg venter på å bli ferdig med mitt eget, sier hun. For det er ikke bestandig like lett å skulle være en ettertraktet kunstner med udekket plassbehov for å forberede nye utstillinger.
- Jeg har ruslet forbi mange tomme lokaler her i byen som ville egnet seg perfekt til utstillingslokaler og til produksjon av kunst, sier hun. Vanligvis så kaster ikke kunstlivet spesielt mye av seg. Derfor er unge kunstnere ofte avhengig av gunstige vilkår for å betale leie. I en del andre byer har kommunen gjort grep slik at tomme bygg kan kunne brukes av kunstnere for en billig penge. Slik sikrer eierne at det er folk i husene sine - og at de blir brukt og er til berikelse for byen, i stedet for å stå tomme, mener Lindahl. Basert på sin egen erfaring ønsker hun å gjøre Harstad til en bedre kunstby; med kurs, seminarer - og kanskje stipender til unge kunstnere som kan stille ut i landsdelens fineste galleri; Galleri NordNorge.
Kunststipend
–Skal man få til noe og skape en interessant plass for de som bor her, må man ta tak selv å gjøre noe, sier kunstneren, og griper på nytt etter penselen for å bli ferdig.
– Når jeg gjør noe - går jeg ”all in”; både innen kunsten og med å etablere meg i Harstad. Jeg mener det er behov for folk som jobber med kunst her i byen. Hadde vi klart å etablere et kunststipend i Harstad for masterstudenter fra kunstakademiet i Tromsø, kunne vi her i byen fått presentert samtidskunst helt i forkant, som ville vært et gode for Harstad, befolkningen, studentene og kunstlivet i nord, sier Lindahl, og nevner summer mellom 50-100.000 kroner. Det var slik hun selv kickstartet karrieren - i Voss, med en lignende ordning. Nå vil hun være med å gi andre kunstnere samme startmuligheter - fra Harstad.