I TEORI OG PRAKSIS

En fot i begge leire: Siv Olsen jobber både på Høgskolen (t.h) og på sykehuset i Harstad (t.v). En perfekt kombinasjon  der teori og praksis går hand i hand. Foto: Øivind Arvola

Les hvorfor Siv Olsen flyttet tilbake til Harstad med ekstremsportmann, barn og lederverv.

– Det var en tilfeldighet, sier Siv Olsen  (36). For et par år siden så hun annonsen som skulle endre livet til hele familien. Det ga også Høgskolen en høyt utdannet foreleser i sykepleie, samt Harstad sykehus en ansatt som sikrer at pasientene får en sikker og god behandling.

Siv Olsen er oppvokst på Stornes på nordsiden av Harstad, og var i 2012  i hjembyen på ferie. I Harstad Tidende så hun at medisinsk avdeling ved sykehuset i Harstad søkte etter en kvalitet- og forskningssykepleier.


Temperaturmåleren

Les intervjuet med Bjørn Akselsen om temperaturen på Harstad og regionen. Går den så godt som vi tror?

 

– Det var akkurat jobben jeg ville ha, sier Olsen. Det var da enda et halvt år til hun var ferdig med mastergraden i klinisk sykepleie i Bergen. Hun  hadde heller ikke sett for seg å flytte hjem til Harstad. Til det hadde oppholdet på Vestlandet vart for lenge. Det hadde nemlig medført to barn og en ekstremsportentusiast av en mann fra Arendal som hadde ekstremsportbygda Voss en time unna.

Valgets kval

Men da sykehuset tilbød henne å starte når hun var ferdig med studiene, måtte familien gå noen runder før avgjørelsen ble tatt.

De var tross alt lei av støy, venting, trafikk og kø. De hadde heller ikke sett for seg at barna skulle vokse opp som asfaltunger. Til det var friluftstrangen for stor.  Men samtidig var det ikke enkelt å flytte fra nettverket og en by der det meste var tilgjengelig store deler av døgnet, og utvalget bortimot endeløst.

Tilpassing

Men familien på fire tok sjansen, og flyttet til Harstad i april 2013.

– Vi gledet oss egentlig til å komme til mindre forhold, og det har gått veldig fint, sier Olsen. På tross av at vareutvalget er betraktelig mindre og at man nesten er tvunget til å bruke av arbeidstiden hvis man skal handle annet en klær og matvarer.


 

– Det tar lenger tid å få ting her. Men det blir man vant til, og vi innretter oss etter forholdene, sier hun. Samtidig fremhever hun utvalget av små nisjebutikker. Det eneste hun virkelig savner, er en sushirestaurant. 

Bedre helse

Det er mange ting som har endret seg i løpet av årene Siv har vært borte: men det er spesielt en ting hun har lagt merke til: – Det har skjedd mye med folkehelsa siden jeg bodde her. Befolkningen i Harstad virker mer opptatt av helsa si. Det er mange flere nå som går toppturer og bruker naturen rundt byen, sier hun.

Blomstrer

Selv er familien ivrige turfolk. Ikke overraskende, siden mannen hennes, Espen Minde Høst er usedvanlig friluftsinteressert og jobber som skredobservatør for NVE, samtidig som han tar master i Risk Management ved Universitetet i Stavanger.

– Ungene på tre og seks år har blomstret. Vi bruker mindre tid i kø, og kan følge ungene tettere opp. De kan være fritt ute, de er nært besteforeldre og vi er ofte på tur i skog og mark, sier hun.

 Siv har til og med skutt sin første rype. Ryktene skal ha det til at hun traff to på første skuddet…

Kvalitet

Jobben Siv fikk ved Medisinsk avdeling, var i halv stilling. Til å begynne med jobbet hun resterende halvpart som sykepleier på sengeposten.

–Medisinsk avdeling er opptatt av å få inn kompetanse som de ikke har, noe som opprettelsen av min stilling er et godt eksempel på.  Vi jobber kontinuerlig med å gi den beste behandlingen til pasienten og skape en inspirerende og trivelig jobb for de ansatte.

– Man må heller ikke glemme det store perspektivet; for å opprettholde det gode lokalsykehuset vi har, er vi avhengige av at vi leverer tjenester med den beste kvaliteten..

Sykehuset er stadig på jakt etter flinke folk til å fylle stillinger.

– På sykepleiersiden vil  vi fremover trenge flere sykepleiere med spesialutdanning, sier Olsen.

- Få inn flere

Hun er levende opptatt av at byen får rekruttert andre kunnskapsrike innbyggere i tillegg til de som kommer på grunn av oljenæringen.

– Byen som helhet må ikke være redd for å bygging opp egen kompetanse og skape et forskningsmiljø  opptatt lokale og regionale problemstillinger.

Leder 1100

Selv fikk hun raskt jobb ved regionens viktigste premissleverandør for forskning og kompetanse, Høgskolen i Harstad. Nå jobber hun halv stilling som høgskolelektor.

– Høgskolen er veldig positiv til nye impulser, og det å jobbe på sykehuset samtidig som man foreleser, er for meg det beste fra to verdener, sier hun.

Hun underviser mest sykepleierstudentene på andreåret; og da spesielt om hjertet. Hun er tross alt leder for NSFs Landsgruppen av kardiologiske sykepleiere, med 1100 medlemmer, for fjerde året på rad.

Gruppen består av sykepleiere som har en spesiell interesse for – eller jobber tett med hjertepasienter.

– Hvis man ønsker å motivere sykepleiere til å utvikle faget til det bedre for pasientene, er det fint å starte med grunnutdanningen, sier hun med et smil. Da er Harstad en perfekt plass å starte.

Les flere saker fra 68°47N - magasinet om om karriere og opptur i Harstad.

Du kan lese andre utgave av 68°47N  digitalt.

Mer å lese på ht.no:
En fot i begge leire: Siv Olsen jobber både på Høgskolen (t.h) og på sykehuset i Harstad (t.v). En perfekt kombinasjon  der teori og praksis går hand i hand.
(Foto: Øivind Arvola)

En fot i begge leire: Siv Olsen jobber både på Høgskolen (t.h) og på sykehuset i Harstad (t.v). En perfekt kombinasjon  der teori og praksis går hand i hand. Foto: Øivind Arvola

Leses nå:
Nyheter

Harstad sett fra sjøsiden

Les siste utgave av 68°47N her - og bli bedre kjent med en del av Harstad du kanskje ikke kjente så godt.

Satser millioner på familien

– Jeg kunne ha cashet ut og blitt pensjonist. Men hvorfor skulle jeg det? Det er jo mye artigere å skape noe, sier fiskeskipper John-Hugo Olsen. Han har flyttet rederiet fra Vesterålen til Harstad og investert millioner i båten Aunegut.

Les utvalgte artikler fra 68°47:

Tro håp og ærlighet om sentrum