Temperaturmåleren

Banksjef for bedriftsmarkedet i Sparebank 1 Nord-Norge, Bjørn AkselsenFoto: Øivind Arvola

Les intervjuet med Bjørn Akselsen om temperaturen på Harstad og regionen. Går den så godt som vi tror?

Banksjef for bedriftsmarkedet i Sparebank 1 Nord-Norge, Bjørn Akselsen skuer ut over Harstad sentrum og det blikkstille havet. Sola skinner på Harstad og Hålogaland i all mulig betydning denne dagen.

– Det går bra i Harstad. Men vi er avhengig av at regionen rundt oss også går godt, sier han. Akselsen vet hva han snakker om. En ting er at han reiser rundt i hele regionen og møter næringslivet. En annen ting er at banken tar temperaturen to ganger årlig på næringslivet i landsdelen, brutt ned i harde fakta og kalde tall.

– Det som driver nordnorske næringer i vekst er råvaretilgang og kompetanse. Næringer hvor disse to  faktorene finner hverandre, er sterk, sier Akselsen.

Regionsenter

Temperaturmålingene viser at de tre næringene som preger regionen er sjømat, bygg og anlegg samt varehandel. Men ingen av kommunene i regionen er gode på alle tre – dermed er man avhengig av hverandre for videre vekst.

– Mister regionen sjømatnæringen, går det mye ut over de andre to, sier han.

Derfor må man tenke utover sin egen kommunegrense. Harstad er eksempelvis så godt som fraværende i sjømatindustrien, men er avhengig av den for videre vekst.

– I Harstad er det mest varehandel, og det er ikke den næringen med størst vekstpotensial. Til det er de nasjonale kjedene for sterke samtidig som netthandelen tar en stadig sterkere posisjon. Så vi er veldig avhengig av resten av regionen.

Han mener byen må se seg selv som et regionsenter i Hålogaland, i en god balanse med våre nabobyer.

– Vi kan levere de varene og tjenestene regionen trenger for å sikre videre vekst. For det er stor forskjell på Harstad i forhold til for eksempel Sortland og Svolvær, sier han. Og han kjenner alle tre byene godt.

Potensialet

Den næringen som ligger nærmest topp tre, og har det største fremtidige potensialet for vekst i nord, er offshore/olje- og gassindustrien.

–  Næringen er liten i nord, og her i Harstad, sett i nasjonal målestokk. Men det er viktig at vi har selskaper som har grobunn for å ta en fremtidig posisjon, når industrien for alvor setter inn støtet i nord, sier Akselsen, og nevner selskaper som Mercur Solutions,  Noweco, Polarkonsult og Seashore Technology.

Det er dette potensialet som driver optimismen, og han mener det er viktig at Harstad som by har evnen til å vokse på det som trengs for at folk skal flytte hit – allsidig arbeidsliv, barnehager og tomter…

– Harstad er kanskje den byen som har de beste forutsetningene for slik vekst. Tromsø sliter med boligpriser, og Narvik har ikke det samme potensialet som Harstad.

Trussel

En av de største truslene for videre vekst, er tilgang til fagfolk. Det har vært ropt ut om mangelen på ingeniører, men det største problemet kan bli utdannede fagarbeidere.

– Bygg- og anleggssektoren nyter for tiden godt av det høye aktivitetsnivået med utbygging av veier, kraftlinjer, næringsbygg og boliger. Men det er også behov for å investere i kunnskap. Næringslivet skriker etter fagarbeidere, sier Akselsen, i tråd med uttalelsene i det siste Konjunkturbarometeret.

Landsdelen står tross alt foran tidenes største investeringsprogram. Og det samtidig som det er lavkonjunktur i Europa i bygg og anleggsindustrien.

– Da er plutselig prosjekter i nord interessant. Og de store internasjonale aktørene har muskler til å gå lavt ut i pris og ta markeder fra lokale selskaper.

Sovende

Alt i alt er banksjefen fornøyd. Både med kundene og med utviklingen. Men mener det er sannsynlig at regionen i framtida vil trenge mer risikovillig privat kapital.

– For å få til vekst, velger enkelte bedriftseiere å selge seg ut. Da hadde det vært fint om kapitalen ble reinvestert i regionen igjen. Det hadde vært fint, sier han, og konstaterer at skyene i det fjerne, ikke skygger for sola over Harstad.


Du kan lese andre utgave av 68°47N  digitalt her.

Mer å lese på ht.no:
Leses nå:
Nyheter

Harstad sett fra sjøsiden

Les siste utgave av 68°47N her - og bli bedre kjent med en del av Harstad du kanskje ikke kjente så godt.

Satser millioner på familien

– Jeg kunne ha cashet ut og blitt pensjonist. Men hvorfor skulle jeg det? Det er jo mye artigere å skape noe, sier fiskeskipper John-Hugo Olsen. Han har flyttet rederiet fra Vesterålen til Harstad og investert millioner i båten Aunegut.

Les utvalgte artikler fra 68°47:

Tro håp og ærlighet om sentrum

Videreførte storkontrakt

Polaris Trykk AS har sikret avtale om trykking av 150 millioner kundeaviser for Coop i 2018 og 2019.

– Milepæl for oss

Harstad Cykleklubb har startet på en ny epoke på veien mot ferdigstillelse av Blåbærhaugen Sykkelpark.

130 år - 130 historier:

Iskongen - helt privat

Han dukker opp hver jul. Men hvem er han - egentlig.

Sender ut pressemelding i slutten av uka:

Taus om overgrepssak