- Det er som en drøm, sier Sigrun Loe Sparboe (30) om platekontrakten med Grappa.
Tidligere har Sigrun tatt mesteparten av arbeidet og risikoen selv med utgivelsene. Denne gangen går plateselskapet mer aktivt inn.
– Det betyr at flere blir eksponert for musikken, og alt blir mer profesjonelt. Selskapet har store norske navn på lista, så jeg gleder meg, sier hun.
På den lista står Jan Eggum. I vår ringte han Sigrun for å høre om hun kunne spille på visefestivalen gitarkameratene satte opp i Sandefjord. Det kunne Sigrun. Så da hun hadde spilt, sto hun bak og solgte egne plater til forbipasserende. Ved siden av sto en annen dame og solgte andre plater. Hun registrerte at Sigrun solgte godt.
– Ta kontakt med Grappa, sa hun i et ledig øyeblikk. Det var kona til platedirektøren.
Det gjorde Sigrun.
Nå er låtene ferdig. Rett over nyttår skal hun i studio og spille inn sangene.
- Alt er laget her fra Harstad, etter at jeg flyttet hjem i januar, sier hun.
Det var forsåvidt også i Harstad det hele startet. I 2005 var Sigrun med på et opplegg i regi av Høgskolen i Harstad, hvor flere band deltok. Det var første gang hun spilte for folk.
- Jeg fikk gode tilbakemeldinger på det jeg gjorde, og fikk oppfordring fra bransjefolk om å spille mer for folk. Det var en viktig virkelighetsorientering, sier Sigrun med et smil. Med ny pågangsmot dro hun tilbake til Oslo, hvor hun bodde da, og sendte ut 50 forespørsler om hun kunne få spille på små kafeer og spillesteder. Hun fikk kun ett svar tilbake: Det passer ikke her.
– Da skjønte jeg at dette blir ikke lett, sier hun.
Men musikk boblet i henne, og hun startet et lite kjøkkenband, og gjorde innspillinger hjemme.
– Jeg hadde kontakt med musikkprodusent Ole Henrik Antonsen, som også bodde i Oslo, og ved hjelp av hans nettverk kom den første plata ut, sier hun. Siden har Sigrun jobbet intenst med bandet og vært på flere turneer, gitt ut en plate til og en ep, ved siden av å ha full jobb.
Men sommeren 2012 fikk hun nok.
Jeg følte at jeg aldri hadde fri. Jeg var motoren i bandet, og jobbet med organisering og administrative ting i tillegg til å skrive sanger. Så jeg tvang meg til å ta litt fri, sier hun.
Men det gikk ikke så bra.
Hun begynte i stedet å skrive sanger på norsk, og et helt nytt språkunivers åpnet seg for henne.
– Låtene ble plutselig nærmere den musikken jeg hadde inni meg, sier hun. Uten bandet slapp hun også å ta så mange hensyn.
– The Kitchen band er fortsatt der, men mer i kulissene, sier hun.
Nå er det hennes egen karriere som gjelder. Og så har hun flyttet tilbake til Harstad.
– Jeg har alltid visst at jeg skulle hjem. Jeg har stort engasjement for Harstad, og har lyst til å være med på å skape noe her og bidra. Det betyr mye for meg, sier hun.
I januar i år tok hun løs og flyttet.
– Det var ikke enkelt, og det er klart det koster å bryte opp. Men det har vært verdt det, sier hun.
Med master i spesialpedagogikk fikk hun etter hvert jobb i Harstad kommune, og kombinerer den med musikk-karrieren. Flere av vennene hennes tvilte på at det var spesielt lurt. Men det har det vært.
– Jeg har oppdrag hele tiden, og har blitt godt tatt i mot. I tillegg har det vært en kreativ opptur å flytte hjem, sier Sigrun.
Hun har bedre tid i en kompakt by som har det hun trenger, også på fritiden. Sigrun har alltid vært aktiv med basket, også da hun bodde i Oslo. Men eierskapet og engasjementet hennes er et helt annet i hjembyen hun brenner for. Og nå har hun lyst til å ha en større konsert her.
– Jeg har ikke hatt det etter at jeg flyttet hjem. Jeg vil ha en konsert der folk kan komme å lytte til musikken og tekstene, og reflektere litt. Så da jeg så meg om etter et passende sted, falt det naturlig å bruke Harstad kirke. Det er et vakkert rom jeg kjenner godt fra før. Så selv om det er i adventstiden, blir det ikke en tradisjonell jule- eller kirkekonsert, sier hun.
Billettene er lagt ut, og salget har gått over all forventning, i følge henne selv.
På konserten blir det en blanding av gamle låter, noen julesanger og ikke minst noen nye låter som skal med på den neste plata.
Den som kommer ut på Grappa.
