– Det har vært djevelsk krevende, men spennende og lærerikt, sier Ole-Jonny Korsgaard. I ett år har han vært direktør for Harstadregionens næringsforening, en interesseforening for næringslivet i Harstad og regionen rundt, der visjonen er å være Nordområdenes mest attraktive region for næringsliv.

I all beskjedenhetens navn må man kunne si at regionen ikke er helt der enda, men Ole-Jonny Korsgaard er ikke kjent for å feige ut, så tiden vil vise. Ei heller er han beskjeden. Vanligvis. Men det siste året har utestemmen hans vært mindre å høre enn man kanskje hadde forventet. Han har jo vært storkjeftet politikeraspirant til han fant ut at det ikke var noe for ham. (Han ble til og med valgt inn i kommunestyret for Høyre). Og han har vært hotelldirektør med meningers mot. Det er jo nesten så man har savnet ham. Helt til Vinmonopolet slapp løs en tanke om å etablere seg også utenfor sentrum. Og da politikerne valgte å la trafikken gå gjennom sentrum der den går i dag. Da kom det lyd fra den kanten.

Så hva har han ellers brukt tiden på?

Så liten tid …

– Det har gått mye tid til å sette seg inn i politiske vedtak, prosesser og møtereferat og slike ting. Også har jeg brukt tid til å besøke medlemmene; fått høre hvor skoen trykker – og vervet nye medlemmer. Samt jobbet litt som sekretariat for diverse events. For økonomien i foreningen er ikke tilfredsstillende nok til å kunne jobbe bare med det jeg egentlig skal – rammebetingelser og næringspolitikk.

Men det har blitt tid til det også, sier han.

Representert

250 medlemmer har han nå, og er ganske fornøyd med det. I tillegg er han fornøyd med at foreningen nå i større grad er med i råd og utvalg – i styre og stell.

– Vi sitter i flyplassutvalget, er med i Havnestyret og gjennom ressursgruppene vi har internt, blir vi involvert på mange plan. Så vi er representert i mange fora, og er mer synlig enn vi har vært tidligere – men det kunne selvsagt vært mer.

Forberedt

Korsgaard bedyrer at han har brukt tiden rett. For det er mange viktige kamper han skal kjempe på vegne av medlemmene, spesielt i Harstad sentrum.

Eksempelvis parkeringsavgiften som ble innført i 1981.

– Man må ha kunnskapen med seg når man skal gå inn i slike diskusjoner, og da er historien viktig. Vi retter ikke opp noe ved å begå nye feil, og jeg oppfatter at både politikere og kommuneadministrasjonen er lydhøre. Både de og vi har et genuint ønske om å få til noe – og ofte har vi felles mål. Men det er kanskje veivalg, virkemidler og tidsbruk som skiller oss, sier han.

Samtidig påpeker han at det er viktig å kunne ettergå vedtakene og se om innbyggerne virkelig har fått det som en gang ble bestemt. Sier han, og kommer umiddelbart opp med eksemplet med de gratis parkeringsplassene rett utenfor sentrum – på Seljestad og på Sama, som nå er forsvunnet.

– Dette er plasser som har vært i bruk i 25 år – og over natta er de fjernet – uten at noen har sagt ifra, eller at de er erstattet. Det er helt uholdbart, og noe kommunen burde ha tatt opp med næringsforeninga. Nå må ansatte i sentrum parkere på tilfeldige plasser for å kunne komme seg på jobb.

Spagat

Korsgaard skal håndtere medlemmer i sentrum som frykter etablering av store kjøpesentre utenfor sentrum – som også er medlemmer. Det kan være oppskriften på en ufrivillig spagat – eller en tannløs organisasjon som skal tekkes alle. Så hva mener han om sentrum og kjøpesentrene som blir etablert?

– Både Sjøkanten senter og nye Amfi Kanebogen vil tilføre nye kunder til Harstad fra storregionen i en helt annen målestokk enn det andre klarer. Samtidig må vi skape et så attraktivt sentrum at man får lyst til å dra inn. Vi har de beste forutsetningene i landsdelen til å skape et intimt sentrum ved vågen med nisjebutikker og tilbud man ikke finner andre steder. Harstad har muligheten til et unikt og kompakt sentrum – vi har bare ikke hentet ut potensialet – eksempelvis langs kaipromenaden. Samtidig må vi trygge rammevilkårene til de nisjebutikkene som gjør Harstad unik i dag, eksempelvis med å sørge for trafikk inn til sentrum. Derfor kan man ikke etablere et polutsalg utenfor sentrum. All erfaring viser at det utarmer handelen. Vi må fremelske sentrum gjennom bruk og tilrettelegging for handel, sier han, og gjør oppmerksom på at handel- og servicenæringen er samlet sett den desidert største arbeidsgiveren i Harstad.

– Vi er en handelsby – det må ikke rokkes ved, legger han til.

Bomring

Flere har antydet at en bomring rundt sentrum kanskje ikke fremelsker handel. Det er ikke Korsgaard så sikker på.

– Vi må huske at mange av våre medlemmer har tjent store penger på pakken. Sluttproduktet blir et stort løft for Harstad, med gode innfartsårer og trygge sykkelveier – og en stor kollektivsatsing. Samtidig må vi bare erkjenne at bompenger er en del av hverdagen – også i andre byer. Det vi må gjøre nå, er å presse på slik at vi får det vi var lovet da pakken ble vedtatt. Det vil skape bolyst og attraktivitet.

Ønskene

Når man først er inne på å følge opp politikere og vedtak – hva mener Korsgaard politikerne kan gjøre for sentrum?

– Først og fremst å vedta sentrumsplanen. Det står mange prosjekter i kø og venter på denne. Dernest må politikerne få fingeren på snøret og føle på hva som skjer med gründerne i byen. De må legge til rette slik at de lykkes. Det var det overordnede. Når det gjelder trafikk, er det ikke ønskelig at man fjerner parkeringsplasser og fortau ned langs Storgata. Syklistene kan enkelt flyttes til Hans Egedes gate (på oversiden av Generalhagen). Og så er det viktig at man i sentrum kan konkurrere på like vilkår med kjøpesentrene utenfor. Vi ønsker gratis parkering i sentrum de tre første timene. Når det gjelder trafikkavviklingen, ønsker våre medlemmer som jobber i transportbransjen at veien føres rett fram ved Gründer. Vi er enig i å få ned bilbruken i sentrum, men må legge til rette for de profesjonelle. Samtidig vil en slik løsning åpne for et miljø for uteservering der veien går i dag for Gründer, Peppes, og De fire Roser. Det er der man har de beste solforholdene, og byen mangler gode serveringsplasser ute. Her er det størst potensial for å skape Harstads versjon av Aker Brygge. Foran, der det er parkeringsplass i dag, kan man skape et område både for sommer- og vinteraktiviteter for familier, sier Korsgaard. Han er blitt varm i trøya, og er også innom skilting av innfartsårene til Harstad – der man kan gjøre turister og andre oppmerksom på at Harstad faktisk finnes.

Det siste minuttet bruker han på å oppsummere:

– Alt i alt så er det et stort potensial i sentrum, og mye faller på plass når sentrumsplanen blir vedtatt. For både i 2016 og 2017 kommer bedriftene i Harstad til å gå bra. Byggeaktiviteten er høy nå, med utbyggingen på Kanebogen, Seljestad og veipakken. Men om to år er mesteparten av dette ferdig, og da må vi ha inn nye prosjekter slik at bedriftene kan holde aktiviteten oppe og folk i jobb.