Kledd til kamp

Foto: Øivind Arvola

For å skape en byfornyelse, må man se fremover – men også ha med seg historien. Om noen år håper ordfører Marianne Bremnes at Harstad skal være landets mest attraktive by. Da skal vikingene være med.

Om fem år skal Harstad være Norges mest attraktive by, proklamerte ordfører Marianne Bremnes da Bodø fikk tittelen i sommer. Utmerkelsen er statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling. Den skal belønne planlegging og gjennomføring av bærekraftig by- og stedsutvikling med høy kvalitet, der alle tre dimensjoner ved bærekraftsbegrepet tillegges vekt; økonomisk, sosialt og miljømessig (les mer om prisen og juryens leder Erling Dokk Holm).

- Det kan hende det tar mer enn fem år, det skal jeg innrømme, men det må være vår ambisjon å få prisen, sier Bremnes.

Lang prosess

Kommunen er – forhåpentligvis – i avslutningen av en lang prosess med å få på plass en helhetlig sentrumsplan. Mange større og mindre planlagte prosjekter i sentrum står i stampe i påvente av at planen skal bli ferdig.

– Utfordringen er at Harstad ikke har hatt en helhetlig og enhetlig tanke om hvordan det skal se ut. Husene i sentrum er som brikker som er kastet på et brett, og selv om resultatet har blitt ganske så hyggelig og sjarmerende, kan vi ikke ha det slik i fortsettelsen, mener ordføreren.

Siden idékonkurransen for et nytt sentrum ble arrangert i 2011, har diskusjonene vært mange og frontene steile.

Og enkeltsaker stjeler mye av oppmerksomheten.

Mingleplass og knutepunkt

– Sentrum er jo mye mer enn Gammelbrygga og polet, sier Bremnes, og ramser opp: sentrum skal være et rom der næringsliv og folk møtes; det skal være en attraktiv mingleplass der man både kan få gjort ærender, et treffsted og et sentrum der man kan slappe av. Det skal være hyggelig, og gjerne med flere grønne lunger i byen. Og ikke minst skal sentrum være et knutepunkt for samferdsel, der det er lett å finne fram.

Inspirasjon

Hun lar seg lett inspirere av andre byer, og både hennes fødeby – Hamar og Bodø er to av dem. Samtidig er det ikke alt som faller i smak.

– Bodø har bygget igjen sjøfronten, og det liker jeg ikke. Det samme kan sies om Svolvær, der man har bygget ti etasjer helt ned på kaikanten. Men de har lyktes på mange andre områder, og det er mye liv og røre i sentrum av begge disse byene. Det er mingleplasser man drar til for opplevelser og føle på fellesskapet.

Mangler sammenheng

Bremnes sin opplevelse av Harstad sentrum akkurat nå, er mangel på sammenheng.

– For å lykkes bedre i sentrum må man gi og ta. Butikkeiere og huseiere må samarbeide bedre, og jeg håper sentrumsforeningen vil fungere. Det er helt essensielt med grupperinger der man snakker i lag, og man kan jo se til bransjer i sentrum som lykkes. Restaurantene er supergode på samarbeid; se bare på vinfestivalen som nettopp er arrangert. Og apropos restauranter; vi må få på plass flere utekafeer, eksempelvis burde det vært mer plass til uteservering rundt området til De fire Roser, slik at vi kan nyte de godværsdagene vi har. Så sentrum må slåss litt mer; stå litt mer på og samarbeide mer. Samtidig bør nok næringsavdelingen i kommunen styrkes for å få til et bedre samarbeid. Kommunen kan ikke tvinge gårdeierne til å gjøre slik den vil, men jeg håper vi ser de samme målene; eksempelvis å fylle husene sine.

Samtidig ser hun mange positive tegn i tiden.

Nærmere

– Jeg har akkurat være i møte angående den planlagte skulpturstien i sentrum. Der er første skulptur snart på plass ved det nye statoilbygget, og vi håper vi skal få mange flere gjennom sentrum, gjerne i sammenheng med Stien langs sjøen. Støperiet er i ferd med å bli en realitet, der byen kan få en ny kulturscene i historiske omgivelser praktisk talt i Harstad bys fødested inne på gamle Kaarbøverkstedet. I det hele tatt kan det området som vender mot sentrum – mellom den nye dokka og Fjordgata bli en perle og en flott utvidelse av sentrum, som samtidig gir gode forbindelser til både statoilbygget og Sjøkanten senter.

Og når hun først skuer fremover i tid, er det flere momenter hun ønsker på plass slik at Harstad om ti år – fem var kanskje litt i overkant optimistisk, innrømmer hun – kan bli Norges mest attraktive by.

Boliger og kultur

– Styrken til Harstad sentrum i dag er alle nisjebutikkene. Det kommer folk langveisfra for å oppleve det. Men handel er ikke nok – og ikke det viktigste i sentrum. I så måte er jeg litt overrasket over hvor sterke følelser forslaget om et eventuelt nytt polutsalg i kommunen skaper, sier hun, og bedyrer at hun selv ikke har spesielt sterke følelser for eller mot et nytt utsalg. Mer viktig synes det være å få folk i sentrum.

– Vi må legge til rette slik at folk kan bo i sentrum. I så måte er prosjektet med studentboliger i sentrum viktig for å skape mer liv. Men også boliger generelt. Mer folk i sentrum vil skape ringvirkninger for handel og opplevelser.

Samlokalisert

Og når det kommer til opplevelser, er hun klar på at hun ønsker nytt bibliotek og ny kino samlokalisert tettere i sentrum – eksempelvis på Larsneset, nedenfor dagens bussterminal.

Kanskje noen har snakket sammen? For både kulturhusdirektør og kinosjef Ola Løkholm samt eiendomsutvikler Sverre Utvåg – som tilfeldigvis skal bygge ut på Larsneset – snakker i samme bane.

– En ny og moderne kino vil styrke sentrum. Når det gjelder bibliotek er det bare å se til Bodø og Tromsø hvilket samlingssted det har blitt. Samtidig kunne dagens kino ha gått inn som scene for ungdommens hus, kulturskolen og kulturenheten i kommunen. Det ville blitt et flott kulturkvartal for byen. Jeg er klar over at bibliotekansatte har uttrykt at de har det godt der de er, men i denne saken er ordføreren uenige med dem, sett i et sentrumsperspektiv.

Grønt

Hun er også tilhenger av flere grønne lunger i sentrum, og håper man kan få gjort noe med det både på dagens bussterminal og i havnen ved Gammelbrygga – som hun håper kan bevares.

– Jeg håper også vi kan få til parkering i fjell. Det ville løst mange problemer i sentrum. Samtidig håper vi jo at flere skal ta buss med den kollektivsatsingen som nå gjøres i byen.

For det er et stort puslespill som skal settes sammen for å skape et livskraftig og attraktivt sentrum.

– Jeg ser jo at det er enkeltsaker som stikker seg ut, men vi politikere må se helheten, slik utbyggere og utviklere får noe forutsigbart å forholde seg til – slik at vi samlet får et sentrum slik som vi nå vedtar og ønsker det.

Vikingskip

Og apropos ønsker; hun har et selv, ordføreren – et vikingskip liggende i havna som kan frakte folk og sammen med Anna Rogde utgjøre byens flytende perler. Det er gjort i andre byer – og foreslått før. Men ordføreren kan kanskje få gjort noe med det.


– Vi er midt i et rikt vikingområde, og det burde vi utnytte. Snart er fontenen Selsbanes seil på plass i innseilingen til Harstad. Bjarkøy er et tidligere høvdingsete og Sør-Troms Museum bygger en middelaldergård. Et vikingskip – slik de en gang så ut, kunne bli bygd i sentrum slik at de som ville, kunne komme og se på. Når det ikke går i trafikk ut fra sentrum så kunne det vært plassert i et naust – lett tilgjengelig for byens befolkning, hurtigruteturister og andre interesserte. Byen har jo vikinglaug, så man kunne fått gjort mye ut av det. I Tønsberg har de allerede bygget to slike skip, så vi vet det er mulig, sier hun.

Det vet også Bård Andreassen. Han jobbet med å utvikle planer for Trondeneshalvøya. I vår la han fram sluttrapporten.

Selsbanesskipet

I 2030 er det tusen år siden Tore Hund fra Bjarkøy drepte Olav den hellige i slaget ved Stiklestad, som resulterte i innføringen av kristendommen i Norge. Forløperen til det var historien om Asbjørn Selsbane.

Andreassen har allerede sett på muligheten til å få bygget et vikingskip – Selsbanesskipet – ti meter lengre en Osebergskipet (som er 21,5 meter langt).

I 2022 er det tusen år siden Asbjørn Selsbane ble stoppet for første gang på Avaldsnes i jakten på korn, og Andreassen mener det hadde vært et perfekt tidspunkt å få realisert et slikt skip. Et estimat på å bygge et slikt skip ligger på rundt ti millioner kroner.

–De har klart det i Tønsberg, så hvorfor ikke her i Harstad, hvor vi har slik rik historie – en historie vi har vært fryktelig dårlig på å forvalte og utnytte, mener han.

Det er ordføreren enig i, og har som mål å ta tak i det.

– Men det viktigste for sentrum nå er å få folk til å spille på lag. Og skaffe investorer. Så skal du se at om noen år så er Harstad en av landets mest attraktive byer. Og kanskje har vi et vikingskip også.

Mer å lese på ht.no:
Leses nå:
Nyheter

Harstad sett fra sjøsiden

Les siste utgave av 68°47N her - og bli bedre kjent med en del av Harstad du kanskje ikke kjente så godt.

Satser millioner på familien

– Jeg kunne ha cashet ut og blitt pensjonist. Men hvorfor skulle jeg det? Det er jo mye artigere å skape noe, sier fiskeskipper John-Hugo Olsen. Han har flyttet rederiet fra Vesterålen til Harstad og investert millioner i båten Aunegut.

Les utvalgte artikler fra 68°47:

Tro håp og ærlighet om sentrum

Annerledesklubben SOIF

I de fleste lokale klubber snur man seg nå til høyre og venstre for å klare å stille lag til kamper. Foruten i Skånland da. Der er det helt motsatt.

Multicultura 2017:

Viser mangfoldet

Stor stein i grøfta

Det virker å være sesong for steinras.