2. mai er det offisiell åpning av Makers Harstad, en ideell forening som har som formål å øke innovative ferdigheter og skaperglede blant medlemmene gjennom å tilby et fysisk treningssenter - eller Maker Space - for håndverk og teknologi.
I praksis har foreningen holdt på i noen måneder i lokalene i Storgata allerede, i et bygg litt tilbaketrukket i det som en gang i tiden var Harstad Tidendes trykkeri. Den siste tiden er de gamle lokalene fikset og pusset på for å klargjøre til åpningsfesten .
Foreningen er en såkalt non-profit”-forening som drives gjennom medlemsavgifter, sponsing og støttemidler.
Allerede har Sparebankstiftelsen Harstad Sparebank bidratt med tohundretusen kroner til innkjøp av utstyr. Det er innredet et fullverdig snekkerverksted i kjelleren, det er avdelinger for musikk og data, tekstil og flere 3D-printere er på plass.
Verdensomspennende
–Visualisering er ekstremt viktig for gründere. Her kan man komme å få printet ut testprodukter man kan kjenne og føle på, sier Frode Eldevik, en av initiativtakerne til foreningen. (Se egen sak om Eldevik på side 30-32).
Det som nå skjer i Harstad er en del av en verdensomspennende bølge.
Enkelte kaller det digitale sløydsaler, og det popper opp overalt. Antallet doblet seg i Norge i fjor, og det samme er ventet i år. |
Inkluderer alle
– Bevegelsen inkluderer alt fra barn som koder, og unge studenter, til ingeniører i oljeindustrien som vil skape en ny hverdag. I 2016 kommer maker-bevegelsen til å ta av, sier Ida Faldbakken til magasinet D2. Hun er medgrunnlegger av Norway Makers, som jobber for å fremme innovasjon og skaperglede. Faldbakken mener utviklingen skjer på grunn av tre ting: pris, tilgjengelighet og folks iboende trang til å bruke hendene, sier hun til D2, og viser til alle som driver med brødbaking og ølbrygging.
– Det handler ikke bare om at folk har lyst til å skape, men at de kan. Teknologi er blitt allemannseie, sier hun.
Fellesverksted
Hver mandag er det oppstartsmøter for nye medlemmer i Harstad. Så langt har Harstad Makers (foreningen) 42 medlemmer og 64 prototyper under bygging.
– Selve maker spacen (lokalene) blir et godt utbygd fellesverksted for befolkningen i Harstad og omegn, der man kan få laget hva det måtte være, eller få reparert ødelagte produkter, sier Frode Eldevik. Som gründer selv vet han hvor viktig det er å kunne få ut prototyper på det man skal lage raskt og rimelig.
Prototypen
– Harstad Makers har fokus på nye teknologier som gir deg et fysisk produkt hurtigst og rimeligst mulig fra en ide. Du får også opplæring og innspill på hvordan du kan gå fram for å få din idé ut på markedet, sier Eldevik, som legger til at Harstad Makers er åpen for alle aldersgrupper fra barn til pensjonister.
- Det er fokus på læring gjennom lek og moro gjennom praktiske arbeider.
Imponert
I vinter var Høyres stortingsrepresentant fra Harstad, Kent Gudmundsen innom Harstad Makers og fikk omvisning og noen korte foredrag om det som skjer der, sammen med den lokale høyrepolitikeren Britt Skinstad Nordlund og politisk rådgiver Kristina Daae Smedsvig.
– Jeg er imponert over hvilke flotte folk som har funnet sammen her. Det viser at når folk som er kreativ søker etter andre kreative mennesker og kommer sammen, så ser vi at det skapes mye spennende, som kan bli nye bedrifter og produkter og verdiskapning som er viktig for oss, sier Gudmundsen, og legger til at er det en ting vi har lært oss så er det at ingen kjenner fremtiden - og hvert fall ikke i dag, med alle de teknologiske mulighetene som ligger foran oss.
Gründerstrøm
–Så det er i de små rom at de store bedriftene blir til, og da er det viktig at vi nettopp legger til rette for slike møteplasser - også i Harstad.
Kent Gudmundsen fra Harstad har fått plass i programkomiteen i Høyre.
Han er blant tolv som skal være med å forme programmet for partiet i stortingsperioden 2017-2021.
Han mener at man ikke tar gründerskap nok på alvor.
– Jeg tenker at man i Norge og i Nord-Norge ikke har nok gründerkultur. I Norge så er det tradisjon for å bli ansatt, ikke å skape sin egen arbeidsplass. Det må vi få en endring på. Hvis vi skal være et samfunn som har konstant omstillingsevne og en mye sterkere bærekraft, så må hver enkelt være på søken etter nye tanker og nye ideer, for at samfunnet - og verden er i endring hele tiden - det betyr også at vi må ha endringsvilje og evne. Og da må vi ha kultur for det. Det betyr at barnehager og skoler må legge mye mer til rette for gründerskap og gründertenkning og lære oss nye måter å tilnærme oss problemstillinger på, sier han.
Må fylles med innhold
Samtidig ser han at det må gjøres noe politisk også for å fremme skapertrang.
– Vi på politisk side må oppmuntre til å investere i gründere. I dag er det jo mer attraktivt å investere i eiendom enn å fylle innhold i eiendommene. Det er en utfordring hvis vi skal få kreativiteten til å blomstre. Fordi det er veldig lite privat kapital som er villig til å satse på gründere- spesielt i Nord-Norge. Og da ser vi jo at veldig mange kreative ideer aldri ser dagens lys. Så vi fra det offentlige må inn med såkornfond og andre støtteordninger som gjør at disse gründerne faktisk kan se dagens lys, at vi bygger ned byråkrati og regelverk for Start-ups, slik at de i en tidlig fase slipper å forholde seg til veldig avanserte strukturer.
Denne saken er hentet fra 68,47N. Les den siste utgaven her.