Anlegg for vekst

Prosjektleder, bedriftseier og styreleder for Harstadregionens næringsforening, Roger Moe ved et av anleggsprosjektene på Seljestad. Foto: Øivind ArvolaFoto: Oivind Arvola

Tre oppdrag til 65 millioner på 500 meter. Roger Moe er fornøyd med utviklingen til Harstad Maskin. Han er ikke like fornøyd med deler av næringslivet i Harstad, som han mener forsømmer sitt ansvar for felles næringsutvikling.

Prosjektleder Roger Moe tar seg inn i Jordbærstua i gamle Seljestad barnehage. Harstad Maskin har tatt over bruken av brakkene som før utgjorde en barnehage. Den ligger akkurat ved der tunnelinnslaget på Seljestad kommer - og selskapet han er deleier i, har akkurat vunnet en kontrakt verdt 40 millioner kroner for å bygge kjørevei, rundkjøring, forskjæring til tunnel, sykkelvei med fortau, gang- og sykkelvei, gang- og sykkelkulvert, landskapsarbeider, VA-anlegg og veilysanlegg til det nye krysset ved Magrethe Jørgensens vei - der man i dag kjører ned til Byggmakker og Neumann.

Og det er ikke det eneste oppdraget selskapet har i området. Det jobber nå med grunnarbeider rundt det nye Statoilbygget, og med vei i forbindelse med utvidelsen av Sjøkanten Senter.

Da ligger barnehagelokalene fint til for forefallende arbeid, lunsjrom og møtelokaler.

Endret jobbmønster

Anbudene på Seljestad er vunnet i sterk konkurranse med andre firmaer. Forskjellen til nest billigste på rundkjøringen, Thore Magnussen & Sønn AS fra Lofoten, var under to millioner kroner.

– Vi burde selvsagt ha en fordel av at vi er lokalisert her hvor oppdragene er, sier han. Men vi klarer å konkurrere om oppdrag utenfor byen også. Den er for liten for oss, så vi må ut, uansett, sier han. Et av de største oppdragene selskapet har for tiden, er i Bjerkvik. For å bli mer konkurransedyktig, har Harstad Maskin nå innført ny arbeidstidsordning.

– På alle oppdrag jobber vi nå i skift fra klokken 0700 - 2000 seks dager i uka, både på grunn av korte byggefrister og egen effektivitet. Så arbeiderne er ei uke på, og ei uke av, sier Moe.

Gode tider

På grunn av alle oppdragene, søker nå selskapet etter ny anleggsleder, og har akkurat ansatt nye fagarbeidere med kompetanse resten av bransjen skriker etter.

Han vil ikke spekulere i hvordan de klarer å rekruttere fagfolk, men gjentar noe han har poengtert tidligere:

– Det er viktig at det finnes kontrakter som gir hovedentrepriser til mellomstore selskaper. Det gir mer spennende oppgaver for ansatte, og selskapene blir mer attraktive som arbeidsgivere.

Store oppdrag

Men han er klar på at ikke alle oppdrag egner seg for mindre selskaper, og er forberedt på at de store samferdselsprosjektene i regionen går til store riksdekkende selskaper.

– Det skal være oppdrag til alle, og vi må være forberedt på å kjempe om å gå inn som underleverandør; eksempelvis på Hålogalandsveien, Statens vegvesens veiprosjekt fra Snubba i Evenes, til Harstad og Sortland.

Tunnelkonkurranse

Den sterke konkurransen i bygg- og anleggsbransjen har ført til at prisene i enkelte deler av næringen går ned. Harstad Maskin skal forberede for tunnelinnslag - en tunnel mange har spådd blir en svært kostbar affære. Det tror ikke Moe noe på.

– Tunnelkostnadene har gått ned med ti prosent den siste tiden, så jeg tror det er en overdreven frykt for at den skal bli så dyr. Det er stor kapasitet innen tunneldriving og det vil nok Harstadpakken dra nytte av.

Aktivitet

Moe er også styreleder i Harstadregionens næringsforening. Foreningen har i dag noe over 200 medlemmer, og to ansatte. Visjonen er å bli Nordområdenes mest attraktive region for næringsliv. Etter en periode med mindre aktivitet, gires det nå opp.

Den nye direktøren for næringsforeninga, Ole-Jonny Korsgaard er i full sving med å sammenfatte hva som opptar næringsdrivere i regionen for å være med på linje med medlemmene. For å få opp aktiviteten blant medlemmene, skal ressursgruppene i foreningen utfordres igjen.

– Disse har ligget brakk en periode. Men vi er avhengig av at foreningens medlemmer selv er med og påvirker utviklingen og setter dagsorden.

Kritikk

Foreninga har ofte fått kritikk for at den bryr seg for mye om de store aktørene i regionen, og mindre om de små.

– Alt henger i hop. Har ikke de store det godt, har automatisk de små det dårlig. Men går de store næringene, som sjømat, bygg- og anlegg og olje/gass godt, er det en pekepinn på hvordan det ellers står til i en by, sier Moe og legger til: Nå ser det ut til at flere store bransjer i Harstad-regionen går godt, så da skulle det tyde på at flere klarer seg bra.

Sviktet

Men Moe er likevel ikke like fornøyd med utviklingen i foreningen som i byggebransjen.

– Vi har for få medlemmer. Vi bør ha minst 300 for at vi skal bli en vekstdriver for næringslivet i byen. Foreløpig er oppslutningen for dårlig.

Han tror en av årsakene kan være at mange aktører skal ha inntekter av det samme næringslivet, og nevner næringsforeningen, Harstad profileringspool, Destination Harstad og Kunnskapsparken.

– Det er forsåvidt ikke noe galt i det, men med så mange aktører som jobber for næringslivet må rollefordelingen være bedre definert. I perioden vi nå går inn i mener jeg at et medlemskap i næringsforeningen er det som vil være viktigst for å skape vekst og utvikling for byen.

Han skisserer tre viktige punkt for å nærme seg visjonen:

· Få flere medlemmer, også i de nærmeste kommunene samt øke merverdien av medlemskapet.

· Øke kompetansen til medlemmene via kurs og faglige seminarer.

· Være en tydelig stemme for medlemmene overfor kommune, fylkeskommune og andre offentlige instanser.

– I dag er næringsforeningen blant annet høringsinstans for endringer av arealplan og andre viktige planverk og tiltak. Det er ingen andre som tar den rollen, og ønsker man som næringsaktør å bli hørt og påvirke, er det mest effektivt å gjøre det gjennom vår forening, avslutter Moe.

Les mer om vekstnæring, eierskap og utvikling i vår region i siste utgave av 68,47N.

Utforsk tema:
Mer å lese på ht.no:
Leses nå:
Nyheter

Harstad sett fra sjøsiden

Les siste utgave av 68°47N her - og bli bedre kjent med en del av Harstad du kanskje ikke kjente så godt.

Satser millioner på familien

– Jeg kunne ha cashet ut og blitt pensjonist. Men hvorfor skulle jeg det? Det er jo mye artigere å skape noe, sier fiskeskipper John-Hugo Olsen. Han har flyttet rederiet fra Vesterålen til Harstad og investert millioner i båten Aunegut.

Les utvalgte artikler fra 68°47:

Tro håp og ærlighet om sentrum

Asbjørn ble reddet mens "Ylva" herjet:

Takker luftens helter for livet

HIL har styrket klubbledelsen

Ei kvinne og sju menn leder HIL fram mot årsmøtet i februar.

Du avgjør hvem som får idrettsprisen

Fem kandidater kjemper om idrettsprisen. Du bestemmer hvem.

– Åsegarden er perfekt for flerbruk

Lanserer idé om nytt lokalt Idretts-Mekka

– Idretten er utålmodig

Idrettsrådet ber Harstad kommune om å få opp farten.

130 år - 130 historier:

Fikk tilbud om å bli proff

Han startet sin karriere på HIL. Nå er han tilbake.